hits










fra gulvmatte til kimono






11.10.2018 | 18:41 | Gjr det selv



Gjorde et tappert forsk p f skrotten p forelesning i dag, men helsa strittet imot. Derfor bestemte jeg meg for vre produktiv hjemme - og allerede n - s og si ferdigstille ukas redesign-prosjekt. Oppgaven er rett og slett sy om noe brukt jeg har liggende, og skape enten et klesplagg eller veske av materialet. Jeg bestemte meg raskt for bruke de slitne gulvmattene jeg fikk av foreldrene mine da jeg flyttet ut. De bestr av tykt, nytralt bomullsstoff, og tanken falt umiddelbart p lage ei kpe eller jakke ut av det.

Jeg ville sy noe som passet min stil, og som jeg personlig kunne bruke i etterkant av prosjektet. En kimonostil bestr samtidig av simple geometriske snitt, og er derfor relativt enkel gjennomfre. Har sittet her hele ettermiddagen, og kpa har inntil videre krevd 6 maskinnler. Men det er verdt det. Selv om jeg ikke enda er ferdig, fles det vanvittig godt vre spass langt p vei. I dag har jeg gjort meg selv en tjeneste.

Stikker hvert yeblikk p trening. Ja, du leste riktig. Ser frem til svette litt igjen. Jeg er stolt av min egen innsats.





2 KOMMENTARER









krllete skjorte, tkete sinn






10.10.2018 | 15:25 | Hverdag



En kort og solfylt skoleonsdag inviterer til aktiviteter av eget nske. Jeg fikk akkurat ferdigstilt et Photoshop-prosjekt jeg ikke gjennomfrte forrige uke, og gjr meg n klar for enda en spasertur. Aner ikke hvor enda. Men jeg vil ut og g. I skogen eller langs havet. For meg spiller det ingen rolle.

Deretter er jeg invitert p uhytidelig middag hos svigerforeldrene mine, og senere blir det en rolig og TIDLIG kveld. For guds skyld. I kveld m jeg komme i seng til fornuftig tid. Flyter fra sted til sted, med halvlukkede yne og delvis tilstedevrelse for tiden. Kroppen min trenger svn, og jeg gleder meg allerede til en lang og god natt.





0 KOMMENTARER









tirsdag






09.10.2018 | 12:59 | Hverdag



Er i grunn p vei ut p skogstur for yeblikket. P komfyren str en kjele med ris og bnner og putrer, sammen med tomatsupperestene. Gleder meg allerede. Er s godt komme seg ut i friluft, denne gangen med trivelige venner og ikke minst - pinnebrd. Herlig. Kan ikke huske sist gang jeg spiste pinnebrd. Skal jeg gjette, m det har vrt en gang p barneskolen. Forbinder helt rlig pinnebrd med kalde, lange turer i blaut skog en sein hst, sammen med mamma, pappa og broren min. En tur jeg egentlig ville avsltt, hadde ikke foreldrene mine vrt s friluftsengasjerte og strenge i sin sak. Men jeg har vel dem takke for at jeg setter s pris p naturen den dag i dag. Takk.





0 KOMMENTARER









grtt






08.10.2018 | 20:18 | Hverdag



Kroppen min tler seine kvelder altfor drlig. Var tungt komme igang denne mandagen, kl 06.30 ut hoveddra i lett regn. Og jeg som i grunn liker en tidlig morgen - og regn. Huff.

Fikk besk av to gode venninner i gr kveld, s det var ikke fr etter en og en halv flaske rdvin at jeg fikk roet ned. Jeg drakk ikke rdvin engang. Jeg er bare for tilbakeholden nr det kommer til st opp for meg selv og mine behov. Vger jo ikke be gjestene takke for seg, tross at jeg allerede har duppet av 10-15 minutter p sofaen. Det m jeg bli flinkere til.

N er jeg derimot p vei ut dra for treffe mine gode venninner nok en gang. Gr jo ikke lei dem akkurat. Ros, Scrabble og ostepop <3

Er godt ha dem i byen, srlig n i flytteprosessen. Klager ikke p et lite avbrekk, uansett hvor trtt jeg er. Fikk akkurat arbeidsstasjonen min p plass i stua etter litt om og men. Samboeren min har selvsagt kapret gjesterommet, og omgjort det til FIFA-kontor, s der er det begrenset plass til meg. Men jeg klager ikke. Fikk det tross alt riktig fint til slutt.





1 KOMMENTARER









Genuint god






07.10.2018 | 16:00 | Hverdag



Genuint, denne sndags morgenen var helt herlig. Vknet et par timer fr alarmen, tok en forfriskende dusj og spiste husmann med stabbur-makrell til frokost. Kjlig sol omfavnet de varme trrne utenfor stuevinduet i heia. Ingen trafikk, bare gultoner og ro. Hsten er riktig flott.

Jeg snakket meg til spasertur p Hove fr jobb, og det var helt fantastisk komme seg ut av leiligheten, unna byen. I det siste har ikke tiden strukket til ta seg luksurise friheter som skogstur og vandring i fjra. Likevel har jeg til stadighet hatt i tankene, at det hadde gjort godt ta litt avstand fra alt annet et yeblikk. Og det gjorde det. Lun hstluft, mykt underlag og refleksjoner i havet gjr godt p humret. Hvorfor unner jeg meg ikke slikt oftere? En tur i naturen koster s lite.

P middagsmenyen str det i dag hjemmelaget tomatsuppe med makaroni og nystekte baguetter. Jeg har det s godt om dagen, at jeg faktisk har overskudd og engasjement til lage ordentlig mat. Gud vet hvor mange pakker med nudler jeg har dyttet i meg de siste mnedene. Matlaging er ikke min sterkeste side, men muligens er en liten kokkespire i ferd med utvikle seg. Tross at tomatsuppe med makaroni ikke akkurat tilhrer verdensklassen hva angr kvalitetsmltider. Bare det finne glede i prosessen, glede i kutte grnnsaker, glede i sette deig, skaper umiddelbart en mestring, og et mer positivt forhold til kosthold. Slik fler iallefall jeg det. Og jeg nyter det.





0 KOMMENTARER









Kunst






06.10.2018 | 12:51 | Hverdag



Kom hjem fra tre studiedager i hovedstaden p torsdag, og har de siste dagene hatt flere middagsbesk og strre gjreml. Vi har nemlig flyttet fra den herskapelige leiligheten p Hylleveien, og inn i et moderne kompleks litt lengre opp i byen. Til dere som undrer hvorfor vi gjorde dette valget, underbygger ordet "standard" det meste. 

Forrige tekst skrev jeg her for en mneds tid siden, og omhandlet hva jeg ans som et lite sammenbrudd. Jeg tror leilighetssituasjonen i seg selv var kilde til mye frustrasjon. Hverdagen fles lystigere bare ved tanken p at jeg unngr fryse s raskt jeg forlater senga om morgenen. Livskvaliteten er forbedret rett og slett. Jeg har mer energi og motivasjon, i tillegg til flelsen av at inspirasjonen straks gjr et comeback - deriblant til skrive. Herlig. Overtakelsen fant sted mandag denne uken, s kombinert med studietur har det skjedd mye p en og samme tid. Derimot kunne vi ikke blitt mer fornyde og sikre i vr sak. N fles det helt alvorlig ut som vi bor p hotell.

Denne helgen jobber jeg p galleriet, men prioriterer kjrestetid i kveld. Vel behvet, og vel fortjent. 





0 KOMMENTARER









Sammenbrudd






08.09.2018 | 13:00 | Hverdag



Noen uker siden forrige innlegg n. Uker fylt av skole, utmattelse og til tider irritasjon. Ikke minst en stor dose frustrasjon. Kattene gnagde istykker laderen til Mac-en min, s jeg har av den grunn vrt uten pc en god stund. Frem til jeg selvsagt inns at jeg fremdeles hadde skolepcen fra vgs liggende. Ikke en pc verdt skryte av, men den duger. Og n flte jeg endelig for skrive.

Ja, for jeg har verken hatt inspirasjon eller motivasjon til ytre meg tidligere. Frste uka p skolen suste avgrde, fylt av pendling frem og tilbake til Kristiansand, fadderarrangementer, og selvsagt litt jobb p sia. Hjemmearbeidet lot heller ikke vente p seg, og jeg fler selv at jeg drukner i uferdige oppgaver - allerede. Det er kanskje derfor jeg sitter og skriver i dag. Fordi jeg rett og slett har flt meg litt ubrukelig de siste dagene. 

Jeg er s sliten. Utbrent. Stresset. Jeg hadde helt glemt hvordan jeg er i skolesammenheng. Perfeksjonist og prokastinr p samme tid. En svrt uheldig kombinasjon, jeg vil ogs si sykelig i mange tilfeller. Jeg drar p skolen, yter mitt beste, fr hjemmeoppgaver, drar hjem, og slokner nrmest umiddelbart. Energien tappes ut senest innen kl. 21. Produktivitet er et fremmedord. Nr jeg kjenner meg selv s godt, at jeg vet hver enkelt oppgave vil ta meg timer ferdigstille - hvordan motiveres jeg da til gjre fire av dem? Srlig nr jeg ikke engang blir fornyd med resultatet?

Nei, jeg har mistet segmenter av min egen fornuft, og sitter igjen med dilemmaer og avgjrende sprsml. Er dette sunt for meg? mentalt slite meg ut p skolen, fremfor jobbe strre stilling? Jeg skte tross alt dette studiet for dyrke min interesse for kunst, men kan dette pbegynte negative forholdet svekke min fascinasjon og glede innenfor feltet?

Jeg drmmer om vre min egen sjef. Om konstruere min egen arbeidshverdag. Det viser seg til stadighet at min psykiske helse ikke tler utsettes for press og forventninger utenfor min kontroll i lengden. Skole er med andre ord ikke optimalt. 

La meg bare utarbeide en forretningsplan for egen bedrift.





0 KOMMENTARER









Gjr det selv: tyservietter






09.08.2018 | 10:41 | Gjr det selv



 

Man behver ikke begi seg ut p et 100 prosent zero-waste-prosjekt i frste omgang. Derimot kan sm endringer gjre meget store forskjeller. Gjentagende hverdagsavfall, som bde kommer i store kvantum og er svrt forutsigbare, er et ypperlig sted begynne.

 

 

Et eksempel p nettopp gjentagende og forutsigbart avfall er servietter og trkepapir. Srlig trkerull er i utgangspunktet en genial sak, som kan brukes alt fra rengjring, matlagning til lommetrkle. Men avfall blir det pflgende av dt.

Her kommer derfor en superenkel oppskrift p hvordan du kan lage dine egne, konomiske flerbrukskluter, eller tyservietter om du vil.

Det du trenger er:

  • Stoff, gjerne i 100% bomull (br kunne vaskes p minimum 60 grader)
  • Mlebnd
  • Tekstilsaks
  • Symaskin/ sysaker

 

 

Stoff kan du enten kjpe nytt i egne tekstilforretninger, p Ikea, eller du kan gjenbruke gammelt sengety og gardiner (heia, gjenbruk!). Personlig kjpte jeg nrmere 6 meter med ubleket bomull p Ikea, og flte jeg fikk meget mye for pengene der.

  1. Ml opp med mlebndet, og klipp et hakk per 50 cm. 

 

 

  1. Riv i stoffet, og lag 50 cm brede stykker.

 

 

  1. Ml deretter etter langsiden p de nye tystykkene, og klipp nye hakk per 50 cm.

 

 

  1. Riv i stoffet, og du fr 50 cm x 50 cm store deler. 

 

 

  1. Brett inn sidene ca. 1 cm, og sy dem fast med enten maskin eller for hnd. Ved hjrnene overlappet jeg bare. Ikke noe hokus pokus, men du kan alltids legge litt mer innsats i dem om nskelig.

 

 

  1. Ferdig!

 

 

Ingen er perfekte, og sluttproduktet mitt var langt ifra i nrheten. Derimot lagde jeg disse til det forml bruke dem. Bruke dem til trkekluter, vaskekluter, servietter, underlag, lommetrkle.. du skjnner nok tegninga. Til slutt fikk jeg et antall p godt over 30 stykker. Til penere anledninger kan man hvis nskelig stryke dem for et mer gjennomfrt uttrykk. Til hverdags passer dem p andre siden ypperlig! 

N har jeg ftt testet dem de siste ukene, og jeg er veldig fornyd. 3-4 stykker henger ved vasken p kjkkenet til bordkluter og rengjring, og ved servering sniker jeg med noen som servietter og noen ganger som bordbrikker. Anvendelige saker du fr god bruk for!

 

 

Lykke til!

Emma Sofie

 





2 KOMMENTARER









Voksen med behov for en voksen






07.08.2018 | 20:58 | Hverdag



 

De siste ukene har blitt en viktig milepl i livet mitt. Jeg har flyttet inn i egen leilighet med samboeren min og ftt studieplass ved universitet. Tenk allerede neste uke er jeg en ekte student. Shit. Jeg har til og med blitt kattemamma, for to vakre skapninger av noen dyr.

Hele prosessen og de siste dagene har i og for seg passert i rasende fart. I hodet mitt hadde jeg en visjon om ta bilder og dokumentere hele denne prosessen. Derimot mistet jeg i realiteten fokus p alt annet som ikke omhandlet bring av mbler og vasking, og gikk inn i det jeg vil kalle en meget tett flytteboble.

I senere tid kan denne flyttebobla sies ha utviklet seg til en vakuumpakket realitetsboble.

Leiligheten vr ligger i en gammel bygrd p toppen av Arendal sentrum, og vi er virkelig storfornyde. Vi har mer enn god nok plass, og jeg flte raskt at stedet passet meg utmerket. Jeg er virkelig privilegert som har muligheten til flytte for meg selv, med en person jeg elsker, mblere et eget hjem, og til og med kunne ta vare p to skjnne husdyr som en bonus midt oppi alt dette.

 

 

Men denne idyllen har en mrkere bakside.

En realitetssjekk traff meg en sen kveld, da jeg nrmest var p grten grunnet savnet etter hjemme. Hjemme? Her har jeg belastet hver bidige muskel i kroppen, viet all min energi, mine tanker og tid den siste mneden til prosjekt: flytte fra familien, og skape en selvstendig hverdag i mitt eget hjem. Og her sitter jeg i den varme dobbeltsenga p mitt eget soverom, og savner varmen og tryggheten jeg hadde hos mor og far. Uansett hvor stor irritasjon jeg kjente p den siste tiden jeg bodde hos mine foreldre, s savnet jeg selv den provoserende tilstedevrelsen og brket fra da de gikk hardt i trappene. Jeg hadde skapt noe eget, men fant ikke roen. Dette var jo overhodet ikke mitt ekte hjemme.

Barndomshjemmet, og leve under taket hos mor og far, har noe eget ved seg. Det ligger som tidligere nevnt en sregen trygghet og bekreftelse i veggene, og hjelp og omsorg finnes like rundt hjrnet. Hjemme hos meg kunne jeg bare banke hardt nok i veggen, s kom det noen p dra og spurte hva jeg lurte p. Banker jeg hardt nok i veggen n, vil derimot leieboerne i underetasjen melde oss til den ansvarlige p huset - trolig i stillhet. Den samme varme tilstedevrelsen eksisterer med andre ord ikke her hos oss. Vi er bare to uerfarne ungdommer, p kanten av voksenlivet, som ikke aner hva vi driver med. Vi kan flytte en sofa, re opp senga og kjpe kunst. Men s str vi senere p biltema midt blant tosifrede reoler med skruer og spiker, uten i det hele tatt vite hva slags vegg vi har i stua. Gipsplater? Trepanel? Jeg som trodde en vegg var en vegg, en spiker var en spiker. Skulle nske at mamma og pappa var her.

Jeg tror jeg ville spurt pappa om akkurat det med opphenget til bildene. Men samtidig s er mamma ingenir og har slydstv i blodet, s hun vet sikkert hvordan type overflate vi har. S mange sprsml. S mange problemstillinger jeg ikke ante jeg ville mte p. I skrivende yeblikk har vi ikke matsppelposer engang. Hvordan fr man tak i det? P Clas Ohlson? Jeg har hrt rykter om at man m knyte fast noe i sppelkassene, for hinte til renovasjonsansatte. Lurer p hvem jeg skal ringe angende det.

Det fascinerer meg hvor raskt man blir tvunget til bli voksen. Selv om jeg personlig mener at man aldri blir riktig voksen, at det er et samfunnsskapt begrep som heller bare skaper forventninger og press for en allerede srbar samfunnsgruppe. Denne samfunnsgruppa er generelt ungdommer i slutten av tenrene og i 20-rene. Iallfall i norsk kultur. Vi str p et skille i livet. Bak oss ser vi barndommen og den obligatoriske skolegangen gradvis svinne hen. Fremfor oss venter arbeid for tilvrelsen, muligens utdanning og familie om nskelig, og bare det gjre noe med sin eksistens. Er det virkelig n man blir voksen? I det yeblikket man flytter for seg selv og m tjene sine egne penger? For jeg fler overhodet ikke at jeg er der.

En voksen for meg er en person med erfaring og livsro. En person som har vokst p seg selv og sitt eget liv i flere r, som har funnet en ro i egen person og tilvrelse. Men ikke misforst; finne ro er ikke synonymt med sl seg til ro. Jeg mener at tross at man vokser til, er det fremdeles viktig utfordre seg selv og stimulere sine sanser og tanker. eksponere seg for nye miljer og kulturer, er bare n av mange mter gjre dette p. S sette av tid til reise og dra p turer, er noe jeg personlig ser for meg gjre oftere senere i livet.

 

 

I dette yeblikk er jeg med andre ord ikke voksen. Jeg er ung og p kanten av livet - men ikke voksenlivet. Det er n jeg skal teste ut livets fasiliteter, kjenne p nye flelser, beg mange feil, og forhpentligvis ogs gjre mye riktig. For meg er dette tiden for engasjere seg, delta og bidra. Og for at jeg skal mestre denne kunsten leve, trenger jeg en voksen i blant. Eller to. Jeg klarer ikke dette alene.

Emma Sofie

 





0 KOMMENTARER









elske seg selv






20.02.2018 | 21:58 | Om meg



 

De siste dagene har jeg tenkt mye p konseptet med elske seg selv, ta vare p seg seg og personlige prinsipper omhandlende utseende og helse. Dette innlegget er muligens et langt og kaotisk tankesprang. Men noen ganger er forholdet mellom kropp og sinn et komplett rot p samme vis.

 

 

Jeg skal forske ikke gjre denne teksten om til en biografi, for det er ikke hensikten med den. Derimot nsker jeg skrive om meg selv, og om mine tanker og om min kropp, fordi egoisten i meg tror at det kan ha noe for seg. Egoisten i meg liker vre rlig, liker snakke om seg selv, om hvordan jeg har det. Dele erfaringer, historier, bilder, tanker mm. Egoisten i meg liker dele med andre, uavhengig om det omhandler dele p Instagram, Facebook, i bloggtekster som denne, eller i den fysiske, virkelige verden. Derimot vil jeg ikke betegne meg selv som en egoist. Jeg synes det dele med andre, uansett grad, er sunt og viktig. Ikke bare for meg selv, men ogs for dem som hrer p mine beretninger og snikk snakk. Det er i mine yne viktig lytte til medmennesker. dele og lytte er to ulike strategier for lre kjenne seg selv.

I dette innlegget skal jeg derimot ikke snakke om egoisme og altruisme. Det er iallfall ikke hovedpoenget mitt. Jeg vil snakke om kropp og psykisk helse. Fordi alle har det, og noen av oss opplever komplikasjoner mellom dem. 

 

P barneskolen var jeg ei fagdyktig jente. Innerst inne var jeg ganske utspekulert og glad i sosial konkurranse, om man kan kalle det det. Jeg tror at hovedrsaken til at jeg var s skoleflink som jeg var, var streben etter vre like god, om ikke bedre, enn mine medelever. Jeg ville skille meg ut, skinne litt. Det fikk ogs sitt utlp i klr, og jeg var kjent for kle meg annerledes og kreativt (ikke alltid like pent).

Jeg hadde grunnlaget for gjre det godt p skolen, og jeg holdt resultatene ved like. Snart skulle derimot det sosiale ogs spille en rolle. Som tidligere nevnt var jeg et utspekulert, og jeg vil ogs si et noe grdig og meget sta barn. Jeg ville ofte ha venner for meg selv, likte ikke alltid dele, var glad i diskutere og var ikke den mest omsorgsfulle og snille i gjengen. Folk ville vel sagt at jeg var den rare/morsomme som alltid var full av energi og kanskje strakk strikken litt for langt i noen tilfeller.

P ungdomsskolen smalt strikken tilbake p meg. Jeg var jo ikke srlig kul. Nye klasser og streben etter bli "populr"/godt likt kjentes p kroppen, og jeg fikk vel det som kan sies vre en personlig oppvkning (les: smell), sosialt sett. Samtidig skapte vanskeligere fag forventninger til prestere bedre intellektuelt. Jeg ble noe mer stille av meg p denne tiden, og gikk mer inn i egne tanker. Selvtilliten var ogs lav, og jeg tror at den energiske, morsomme meg ble et dekke for usikkerheten p innsiden.

I denne perioden begynte jeg skape en illusjon om hvordan jeg selv nsket vre. Kravene var store, og mlene var langt unna. Men jeg mtte bare n dem, og jeg skulle jobbe hardt. Jeg visste at jeg kunne klare det. Det mest hndfaste mlet mitt var at jeg skulle endre livsstilen min, begynne trene og f six-pack. Jeg skulle ogs unng en eneste 4-er p karakterkortet, og f vurderingen 6 i s mange fag som mulig. Mlene gikk til hodet p meg.

 

Jeg fikk six-pack, jeg fikk et karaktersnitt p 5,5 ut grunnskolen, men jeg fikk ogs en spiseforstyrrelse.
 

(ortoreksi, google it)

N var jeg tilsynelatende i besittelse av alt jeg kunne nske meg, dog ikke helsa eller den sunne selvflelsen.

 

Jeg skte videregende, og kom selvsagt inn p frstevalget. Likevel skulle jeg bytte linje/skole hele 5 ganger fr jeg slo meg til ro i lpet av 2. klasse. Fokuset p kropp hadde tatt en pause, til det fikk jeg god og rask hjelp fra familie, venner og annen sttte. N var fokuset p ta livet med ro, gi litt faen i forventninger og press, og rett og slett bare lytte til flelsene mine og bruke tiden min p det som ga glede.

Personen jeg hadde vrt ble fornyet. Kan kalle det en oppblomstring. Jeg fikk utrolig mange nye og gode venner i lpet av de siste tre rene av skolegangen, og jeg var s stolt. Stolt over hvem jeg hadde utviklet meg til bli. Stolt over tilliten, evnene mine. Jeg hadde lrt s ufattelig mye om meg selv og dem rundt meg, og flte at det sosiale endelig falt p plass. Jeg kan si spass at positivt humr, engasjement, omsorg og interesse for andre skaper svrt gode relasjoner. Ikke minst rlighet. Med denne personlige endringen fulgte ogs nye tanker, moraler og prinsipper. Selvtilliten var p topp, og jeg sa ofte til meg selv at "dersom du ikke alltid er fornyd med utseendet ditt, m du jobbe hardere for vise hvor god du er p innsiden". glede andre skapte enda strre glede i meg selv.

Noe som stod meg ekstra nrt var sminkeprinsippet mitt: "Et menneske skal ikke benytte sminke for dekke over kilde til svekket selvtillit. Ikke bruk sminke fr du kan g uten". Alternativ forklaring; en person som har drlige tanker om ansiktet sitt, eller kroppen sin, m ikke sminke seg/dekke seg til, for skjule/kvele sine komplekser. Da m man bekjempe de vonde tankene innenfra, fremfor dekke over dem og skape et falskt bilde av en selv som virker mer tilfredstillende. Det frer intet godt med seg. Man m lre elske seg selv.

 

Sminkeprinsippet er rsaken til at jeg sitter og skriver dette innlegget. De siste dagene har ikke selvtilliten min vrt noe skryte av. Jeg er flink til trene, til spise sunt og til bruke tid p det jeg liker. Derimot spiller ikke alltid tilliten p lag. Tross gode flelser p innsiden, har tankene mine om utsiden vrt negative. Snt skjer i blant. Men denne gangen var annerledes. Denne gangen vurderte jeg for alvor begynne sminke meg, for "rette" p mine skavanker. Jeg flte at tross mitt relativt gode forhold til eget utseendet, ndde jeg denne gangen ikke opp til sosial standard og diverse forventninger. Jeg byttet atptil profilbilde p Facebook, for deretter slette det siden jeg ikke flte det var bra nok. Selv om jeg i grunn flte jeg var skikkelig vakker p det, null sminke og alt. Hva er det for noe tull?! Hva er disse forventingene? Hvor kommer dem fra? Og hva fr disse forventningene til endre hele basisen i mitt tankesett?

 

 

Man kan aldri snakke nok om det; disse skalte forventningene er noe vi selv er med p skape, srlig p sosiale medier. Vi er et fellesskap av bidragsytere til boka av forventninger hva angr fysisk fasade. Og det er s altfor trist, at sosiale medier, som er s gy som det er, samtidig er med p delegge selvtilliten til personer som ikke engang har grunnlag for det! Selvflgelig ekskluderer jeg ikke meg selv her. Jeg er minst like mye med p det selv. Deler og deler, overalt, og jeg liker vise hvor hyggelig jeg har det. Jeg legger ut bilder av meg selv fordi jeg fler meg fin, som jeg selvsagt er, men p bildet ser jeg gjerne ekstra smashing ut. Snn er det ikke alltid i realiteten. De frreste av oss er "smashing" 24/7. Derfor liker vi  publisere nr dette er tilfellet. Vi fler oss litt ekstra godt.  Samlingen av oss som digger publisere smashing bilder av oss selv, er selve symbolet p sosiale mediers makt overfor enkeltindividets selvflelse. Det fles godt i yeblikket vi deler, men er det virkelig godt for oss i det lange lp? Kanskje tar ikke du selv skade av personlige publikasjoner. Men jeg tror ndigst at du aldri pvirkes av andre.

For bare timer siden postet en venninne av meg et bilde p Instagram. Det var en kollasj av bilder som tilsynelatende sammenliknet treningsprogresjon etter noen mneder. En klassiker, med andre ord. Men i tillegg til skrive om treningen, fortalte hun ogs om sin gode livssituasjon. Jeg ble ordentlig rrt. Det er s flott se at positive resultater i livet ikke bare skyldes ytre stimuli, f.eks. trening, men at vre venn med seg selv og personlige omstendigheter, er minst like viktig for vre sunn.

Om jeg har noen konklusjon komme til med til slutt kan diskuteres, for jeg blir aldri klok p sosialisering og subjektiv pvirkning i moderne tid. Derimot skulle jeg s gjerne nske at vi lrer oss sette pris p vre skavanker, og samtidig lrer legge det sosiale til side i vurderingen av oss selv. Det er ingenting vurdere, ingenting sammenlikne. S lenge vi er oss selv, tar vare p egen helse og er lykkelige, skal man ikke forlange mer. Vi hrer det s altfor ofte, men kan aldri bli pminnet ofte nok. Selv de sterkeste av oss opplever motgang og negative tanker, men det gjr oss ikke noe mindre sterke av den grunn. Bare sterkere. Vi er s vakre alle sammen at jeg blir helt rrt her. Vi lrer s lenge vi lever, og man kan aldri bli helt klok p egen kropp, verken fysisk eller psykisk. Det er bare en ting gjre: elske seg selv. Fordi du er rkul.

 

Heller ikke slutt vre litt egoistisk og dele med andre. Man trenger det ogs i blant.

Emma





0 KOMMENTARER









Om meg






23.10.2017 | 20:02 | Om meg



Hei!

Mitt navn er Emma Sofie Nordhus. Jeg ble fdt i 1998 og bor i Arendal. Her lever jeg i en trivelig leilighet med en samboer og to katter. Studerer for yeblikket kunst og hndverk ved Universitetet i Agder, Campus Kristiansand.

Bloggen har vrt min halvkleine formidlingsplattform siden slutten av barneskolen. Interessen for skrive har alltid vrt stor. Heldigvis har mine utenforstende interesser vokst i takt med meg selv, og bloggen er i dag noe annet enn hva den en gang stod som. Rosa velourdresser og innholdsfattige innlegg om helt ordinre skolehverdager tilhrer fortiden. N fokuserer jeg mer p strre og verdifulle tanker, og skriver stort sett for bli bedre kjent med meg selv og mitt eget flelsesliv. I tillegg til at skrivingen personlig er svrt givende og nyttig.

For deg som leser bloggen, hper jeg at tekstene ikke tolkes som overfladisk dramatikk. Heller at en kan kjenne seg igjen i gleder og problemstillinger, og at en kanskje kan fle seg noe inspirert ogs. Da er jeg meget fornyd. Jeg mener det er sunt for oss mennesker snakke, lytte, skrive og lese om vre liv og tanker. Vi er alle unike, men samtidig urovekkende identiske.  tilegne seg kunnskap fra hverandre er berikende.

S. Det var en dyp forsvarstale om min tilnrming til blogg og privat eksponering. Men ikke tro jeg kun skriver poetiske tekster om liv og dd. Jeg er ung og dum, p kanten av livet, og opplever til stadighet ei rekke meningslse impulser. Ikke ta livet s alvorlig. Nyt tilvrelsen og gjr det beste ut av den.

Takk for at du besker bloggen min!

 

nsker du ta kontakt? Henvend deg til:
emmasofienordhus@gmail.com

 





0 KOMMENTARER