hits










Redsel for frsteinntrykk






11.08.2018 | 20:44 | Hverdag



 

I dag er det lrdag. Om under to dgn har mitt frste semester som student offisielt begynt. Jeg trodde hverken jeg var redd eller nervs, frem til jeg behvde nye joggesko...

 

 

Jeg var p utkikk etter nye joggesko i gr kveld. Raskt inns jeg, at jeg i grunn ikke har noen srlige preferanser hva angr sko. Selvsagt bryr jeg meg om at de skal vre anvendelige og gode g p, men der stopper det alts. Baktanken var at jeg skulle finne et par sko, slik at jeg hadde garderoben litt p stell til skolestart. Mine gamle, gode og plitelige Nike Air Max var ikke lenger like hvite og velduftende som de var for tre-fire r siden da jeg kjpte dem. Og etter utallige turer i vaskemaskinen, var jeg redd de snart gikk i opplsning. Derav flte jeg tiden var inne. 

Vanligvis er jeg en person som er opptatt av flge personlige impulser og tanker. Deriblant i klesveien. Det er viktig for meg ikke pvirkes av trender og andre ytre stimuli, men heller bruke og benytte meg av produkter og varer jeg personlig og genuint har sansen for. I tillegg er jeg opptatt av brekraftighet, og av at klr og sko ikke skal g ut p dato, men vare bde estetisk og kvalitetsmessig. Estetikk og kvalitet er i grunnen stikkord som flger min stil gjennom det meste.

Likevel tok jeg meg selv p senga, da det slo meg at jeg ikke lenger bare speidet etter sko som passet meg og min smak. Jeg tok meg selv i tenke:

 

Hvordan vil disse se ut for en utenforstende?

Hvordan kler jeg dem?

Er de "kule nok"?

Ser det ut som om jeg prver for hardt?

 

Med andre ord tok jeg meg selv i tenke tanker jeg i utgangspunktet ikke tillater meg selv tenke. Dette med selvflelse og sosial prestasjon har jeg skrevet et langt og utfyllende innlegg om tidligere HER. S jeg skal ikke g noe dypere innp det. Derimot inns jeg at disse tankene sannsynligvis stammer fra en underliggende frykt for det ukjente jeg har i mte, og at jeg til syvende og sist ikke er s rolig og fryktls som jeg trodde. 

For det er jo faktisk noe skremmende. begynne p ny skole, i en ny by, med nye ansikter. Jeg fler meg som en ungdomsskoleelev igjen. Husker at jeg spilte inn en videoblogg, like fr jeg begynte p videregende. Fler det litt p samme vis denne gangen; jeg gleder meg vanvittig mye til bli kjent med et nytt milj og en ny kultur, men samtidig vil det ta tid fr jeg kan senke skuldrene helt og blir trygg p den nye tilvrelsen. Men det kan vel sies vre en del av livet. eksponere seg for noe nytt, utfordre seg selv. Jeg tror det er sunt kaste seg ut i noe fremmed og skremmende. Jeg tror det i etterkant vil bygge opp en selvsikkerhet og mestringsflelse, og vil ha en positiv effekt p min mentalitet.

 

 

Jeg kunne skrevet mange avsnitt om hva jeg er redd for, og om mine forventninger. Men det fr jeg ta opp ved en senere anledning. Kanskje jeg til og med filmer inn en video, som en oppflger til oppdateringen i august 2014. Det hadde i grunn vrt litt artig.

Ellers nyter jeg for yeblikket tilvrelsen med kjernefamilien p besk, friidrett p tv-en, og godis p bordet. N slapper jeg ordentlig av.

Heia, Norge!

Emma Sofie

 





1 KOMMENTARER









Det renner






10.08.2018 | 11:35 | Hverdag



 

I gr hadde jeg et spennende mte i Kristiansand p planen. Etter en avslappet frokost bar det dermed vestover p formiddagstur. Det prikker i fingrene etter fortelle mer om dette prosjektet, men jeg lar det vente p seg i noen dager til, heh. Det jeg iallfall kan si er at jeg vil legge en ekstra innsats i bloggen fremover. Jeg hper det blir lagt merke til!

P tilbakeveien svingte vi innom Ikea, for " kjpe et par smting". Klassisk. Endte opp med nye hagembler og benk til inngangspartiet. I etterkant ble det av den grunn en litt intensiv og kaotisk monteringsprosess, fr vi fikk besk av noen venninner av oss som snart reiser tilbake til studiene. Jeg s vel i grunn for meg en rolig kveld med musikk og kos. Musikk og kos lot ikke vente p seg, derimot oppfordret gjestene vre plutselig til dugnad. S der endte vi alts; i hagen og p kjkkenet, med gummihansker, sppelsekker og skrubbesvamper. S utrolig heldige vi er som har slike generse venner. Til dere andre - bare stikke innom i lpet av helga. Denne trenden kan jeg like.

 

 

Ikke nok med det, fikk vi oss attptil et nytt, brukt kjleskap! Med fryser! Inntil n har vi kun hatt et mindre kjleskap, uten fryser, til og med uten hndtak, som allerede stod her da vi flyttet inn. Vi har derfor mttet leve kun p ferskvarer og trrmat i en lengre periode. Nei, en fryser har vi savnet, s det var virkelig p sin plass. N skal jeg hamstre frosne br og grnnsaker, mmm..

P mandag ankommer ogs ny vaskemaskin. Huff, for en luksus. Mangler bare en tidsriktig komfyr n.

I skrivende yeblikk er ikke formen god, s jeg ligger under dyna, med regn utenfor vinduet, kattunger i fotenden, og i Calvin Klein-bokseren til typen. Jeg er tom for eget rent underty, og vaskemaskinen kommer jo ikke fr noen dager, s. De er superkomfortable, og endelig har jeg en unnskyldning til stjele noen. Klager ikke.

nsker deg en givende dag!

Emma

 





0 KOMMENTARER









Gjr det selv: tyservietter






09.08.2018 | 10:41 | Gjr det selv



 

Man behver ikke begi seg ut p et 100 prosent zero-waste-prosjekt i frste omgang. Derimot kan sm endringer gjre

meget store forskjeller. Gjentagende hverdagsavfall, som bde kommer i store kvantum og er svrt forutsigbare, er et

ypperlig sted begynne.

 

 

Et eksempel p nettopp gjentagende og forutsigbart avfall er servietter og trkepapir. Srlig trkerull er i utgangspunktet en genial sak, som kan brukes alt fra rengjring, matlagning til lommetrkle. Men avfall blir det pflgende av dt.

Her kommer derfor en superenkel oppskrift p hvordan du kan lage dine egne, konomiske flerbrukskluter, eller tyservietter om du vil.

Det du trenger er:

  • Stoff, gjerne i 100% bomull (br kunne vaskes p minimum 60 grader)
  • Mlebnd
  • Tekstilsaks
  • Symaskin/ sysaker

 

 

Stoff kan du enten kjpe nytt i egne tekstilforretninger, p Ikea, eller du kan gjenbruke gammelt sengety og gardiner (heia, gjenbruk!). Personlig kjpte jeg nrmere 6 meter med ubleket bomull p Ikea, og flte jeg fikk meget mye for pengene der.

  1. Ml opp med mlebndet, og klipp et hakk per 50 cm. 

 

 

  1. Riv i stoffet, og lag 50 cm brede stykker.

 

 

  1. Ml deretter etter langsiden p de nye tystykkene, og klipp nye hakk per 50 cm.

 

 

  1. Riv i stoffet, og du fr 50 cm x 50 cm store deler. 

 

 

  1. Brett inn sidene ca. 1 cm, og sy dem fast med enten maskin eller for hnd. Ved hjrnene overlappet jeg bare. Ikke noe hokus pokus, men du kan alltids legge litt mer innsats i dem om nskelig.

 

 

  1. Ferdig!

 

 

Ingen er perfekte, og sluttproduktet mitt var langt ifra i nrheten. Derimot lagde jeg disse til det forml bruke dem. Bruke dem til trkekluter, vaskekluter, servietter, underlag, lommetrkle.. du skjnner nok tegninga. Til slutt fikk jeg et antall p godt over 30 stykker. Til penere anledninger kan man hvis nskelig stryke dem for et mer gjennomfrt uttrykk. Til hverdags passer dem p andre siden ypperlig! 

N har jeg ftt testet dem de siste ukene, og jeg er veldig fornyd. 3-4 stykker henger ved vasken p kjkkenet til bordkluter og rengjring, og ved servering sniker jeg med noen som servietter og noen ganger som bordbrikker. Anvendelige saker du fr god bruk for!

 

 

Lykke til!

Emma Sofie

 





2 KOMMENTARER









Bare st der i regnet






08.08.2018 | 16:43 | Hverdag



 

Sommeren gikk over til hst over natta. Regn, skyer, vind og te med honning ser ut til ha kommet for bli. Men det fles godt. Jeg liker hsten. Jeg liker lukta av ekte hstluft, synet av fargerike skoger og kratt, ikke minst stemningen innendrs under ullpleddet om kvelden.

Stemningen er et viktig stikkord. Hsten brer med seg en helt egen stemning. Mens sommeren p sin side medflger ei rekke egenartede aktiviteter, preges ikke hsten av samme fokus. Om hsten er det ikke fokus p komme seg ut og gjre, gjre, gjre. Grille, bade, sole seg, spise is, dra p bttur. Nei. Om hsten roer man ned, slapper av, null stress. Fungerer nesten som en oppladningsperiode. Pfyll av varme, deilig mat, godt selskap - gjerne i form av en film. Men ogs det dra p seg stvlene, gripe paraply og regnjakke, og bare st der, i regnet. Den stemningen verdsetter jeg hyt.

Jeg dro til jobb i formiddag ifrt trenchcoat, ullskjerf og Birkenstocks. penbart at jeg behver tid til tilpasse meg klimaet (les: behver flytte ned klr og sko fra hos mor og far). Hper kanskje innerst inne at sola titter frem i lpet av den nrmeste tiden, selv om temperaturene synker. Hadde gjort godt med litt D-vitamin til skolestart. Men alt i alt har jeg det godt snn som det er n uansett. Har intet grunnlag til klage. Jeg trives.

N skal jeg bare f i meg litt mat, s brer turen til Hove. Skog og hav, mmmm <3

Emma Sofie

 





0 KOMMENTARER









Kjre, Bjrn






08.08.2018 | 09:47 | Hverdag



 

God morgen, god te og god innstilling!

Av alle ting sitter jeg ved spisebordet og hrer p Bjrn Eidsvg denne frokosten. Tro meg, det har faktisk aldri skjedd fr. Bjrn Eidsvg forbinder jeg nrmest kun med radiokanalen P4, og har i grunn holdt meg litt p avstand. Men, Gud, for en lreit type. Neste p programmet er derimot Siri Nilsen. Noe mer innenfor min sjanger. Norsk musikk er vakkert alts.

Jeg pleier vanligvis ikke drikke te i vinduskarmen, men utenfor baderommet vrt har vi en slik dyp karm jeg alltid s i filmer og nsket meg da jeg var yngre. En slik karm med puter, mykt underlag og givende lesestoff, vet du. N er riktignok ikke jeg i nrheten av kunne kalles en lesehest, men om jeg kan sitte i en dyp vinduskarm p et saueskinn og iallfall studere regnet? Absolutt.

Tidligere i dag vknet jeg faktisk av at regnet hljet ned, som har vrt en sjelden skue p Srlandet i sommer. Det var avslappende, og akkurat p sin plass, mener jeg. Om et par timer skal jeg derimot avgrde til galleriet. Er spent p om publikummet skremmes vekk av vret, eller om beskstallene blir gode. Ferieturistene har tilsynelatende begynt trekke seg tilbake den siste uka, s tiden vil vise hvor travelt vi fr det. Med to kattunger som springer mellom beina p deg og til stadighet klorer seg fast i leggene dine p hjemmebane, blir det uansett godt komme seg ut og f litt frisk luft. 

Spillelista har tatt litt av her n, og jeg ble akkurat sendt tilbake til 2010 og "Mkkamann". Dette er ikke meg ass. Jeg fr ta over kontrollen over bde Spotify og beina mine, s skrives vi senere.

nsker deg en flott dag, regn eller ei!

Emma Sofie

 





0 KOMMENTARER









Voksen med behov for en voksen






07.08.2018 | 20:58 | Hverdag



 

De siste ukene har blitt en viktig milepl i livet mitt. Jeg har flyttet inn i egen leilighet med samboeren min og ftt studieplass ved universitet. Tenk allerede neste uke er jeg en ekte student. Shit. Jeg har til og med blitt kattemamma, for to vakre skapninger av noen dyr.

Hele prosessen og de siste dagene har i og for seg passert i rasende fart. I hodet mitt hadde jeg en visjon om ta bilder og dokumentere hele denne prosessen. Derimot mistet jeg i realiteten fokus p alt annet som ikke omhandlet bring av mbler og vasking, og gikk inn i det jeg vil kalle en meget tett flytteboble.

I senere tid kan denne flyttebobla sies ha utviklet seg til en vakuumpakket realitetsboble.

Leiligheten vr ligger i en gammel bygrd p toppen av Arendal sentrum, og vi er virkelig storfornyde. Vi har mer enn god nok plass, og jeg flte raskt at stedet passet meg utmerket. Jeg er virkelig privilegert som har muligheten til flytte for meg selv, med en person jeg elsker, mblere et eget hjem, og til og med kunne ta vare p to skjnne husdyr som en bonus midt oppi alt dette.

 

 

Men denne idyllen har en mrkere bakside.

En realitetssjekk traff meg en sen kveld, da jeg nrmest var p grten grunnet savnet etter hjemme. Hjemme? Her har jeg belastet hver bidige muskel i kroppen, viet all min energi, mine tanker og tid den siste mneden til prosjekt: flytte fra familien, og skape en selvstendig hverdag i mitt eget hjem. Og her sitter jeg i den varme dobbeltsenga p mitt eget soverom, og savner varmen og tryggheten jeg hadde hos mor og far. Uansett hvor stor irritasjon jeg kjente p den siste tiden jeg bodde hos mine foreldre, s savnet jeg selv den provoserende tilstedevrelsen og brket fra da de gikk hardt i trappene. Jeg hadde skapt noe eget, men fant ikke roen. Dette var jo overhodet ikke mitt ekte hjemme.

Barndomshjemmet, og leve under taket hos mor og far, har noe eget ved seg. Det ligger som tidligere nevnt en sregen trygghet og bekreftelse i veggene, og hjelp og omsorg finnes like rundt hjrnet. Hjemme hos meg kunne jeg bare banke hardt nok i veggen, s kom det noen p dra og spurte hva jeg lurte p. Banker jeg hardt nok i veggen n, vil derimot leieboerne i underetasjen melde oss til den ansvarlige p huset - trolig i stillhet. Den samme varme tilstedevrelsen eksisterer med andre ord ikke her hos oss. Vi er bare to uerfarne ungdommer, p kanten av voksenlivet, som ikke aner hva vi driver med. Vi kan flytte en sofa, re opp senga og kjpe kunst. Men s str vi senere p biltema midt blant tosifrede reoler med skruer og spiker, uten i det hele tatt vite hva slags vegg vi har i stua. Gipsplater? Trepanel? Jeg som trodde en vegg var en vegg, en spiker var en spiker. Skulle nske at mamma og pappa var her.

Jeg tror jeg ville spurt pappa om akkurat det med opphenget til bildene. Men samtidig s er mamma ingenir og har slydstv i blodet, s hun vet sikkert hvordan type overflate vi har. S mange sprsml. S mange problemstillinger jeg ikke ante jeg ville mte p. I skrivende yeblikk har vi ikke matsppelposer engang. Hvordan fr man tak i det? P Clas Ohlson? Jeg har hrt rykter om at man m knyte fast noe i sppelkassene, for hinte til renovasjonsansatte. Lurer p hvem jeg skal ringe angende det.

Det fascinerer meg hvor raskt man blir tvunget til bli voksen. Selv om jeg personlig mener at man aldri blir riktig voksen, at det er et samfunnsskapt begrep som heller bare skaper forventninger og press for en allerede srbar samfunnsgruppe. Denne samfunnsgruppa er generelt ungdommer i slutten av tenrene og i 20-rene. Iallfall i norsk kultur. Vi str p et skille i livet. Bak oss ser vi barndommen og den obligatoriske skolegangen gradvis svinne hen. Fremfor oss venter arbeid for tilvrelsen, muligens utdanning og familie om nskelig, og bare det gjre noe med sin eksistens. Er det virkelig n man blir voksen? I det yeblikket man flytter for seg selv og m tjene sine egne penger? For jeg fler overhodet ikke at jeg er der.

En voksen for meg er en person med erfaring og livsro. En person som har vokst p seg selv og sitt eget liv i flere r, som har funnet en ro i egen person og tilvrelse. Men ikke misforst; finne ro er ikke synonymt med sl seg til ro. Jeg mener at tross at man vokser til, er det fremdeles viktig utfordre seg selv og stimulere sine sanser og tanker. eksponere seg for nye miljer og kulturer, er bare n av mange mter gjre dette p. S sette av tid til reise og dra p turer, er noe jeg personlig ser for meg gjre oftere senere i livet.

 

 

I dette yeblikk er jeg med andre ord ikke voksen. Jeg er ung og p kanten av livet - men ikke voksenlivet. Det er n jeg skal teste ut livets fasiliteter, kjenne p nye flelser, beg mange feil, og forhpentligvis ogs gjre mye riktig. For meg er dette tiden for engasjere seg, delta og bidra. Og for at jeg skal mestre denne kunsten leve, trenger jeg en voksen i blant. Eller to. Jeg klarer ikke dette alene.

Emma Sofie

 





0 KOMMENTARER









Tke og alderdom






07.08.2018 | 13:30 | Hverdag



Jeg har ventet p denne dagen lenge.

 

 

Jeg har ventet p lysten, et engasjement, og ikke minst en motivasjon til skrive. Noe. Jeg har lenge tenkt over mitt eget intellekt, og har for vre rlig en sterk flelse av at jeg svinner mer og mer bort med tiden. Generell kunnskap, mitt ordforrd, selv min mentale tilstedevrelse, alt har p et vis begynt eldes.

Inni hodet mitt er det til stadighet fylt med tke. Mulig jeg overdramatiserer, men det er slik det fles. Denne tken kan vre fysisk trettende i hverdagslivet, og srlig psykisk trettende for meg som m bane meg vei gjennom det uklare for hente frem minner og meninger etter behov. Nr behovet og samtalen ikke er der, tenker jeg ikke for mye. Jeg er slv og fjern. Jeg kan sitte p en stol og se meg rundt, studere en lysbryter p veggen, during fra kjleskapet i naborommet, uten egentlig ofre noe av overnevnte en produktiv tanke.

Alts, jeg anser meg ikke lenger som spesielt intelligent eller filosofisk. Tidligere kom ordene strmmende p. En indre ordflom fylt med spontane tankesprang, lange tankekjeder, kreative innspill - alt i alt store menger med effektiv og for det meste givende tenkning. Ikke n lenger. Har hjernen min liksom sltt seg til ro p tidenes slveste vis?

Tross at jeg fr hadde et meget rikt indre liv, og en klok dialog med meg selv, var jeg ofte stresset og overveldet over all hjerneaktiviteten min. Det positive n i etterkant, burde jo vre at jeg unnslipper dette tilstedevrende stresset, at jeg lever mer utenfor mitt eget hode, tilstede i yeblikket. Derimot henger fremdeles stress over meg, samtidig som jeg anser min flittige indre dialog, og mitt modne ordforrd som tapt. N stresser jeg heller over at jeg ikke tenker nok.

Jeg savner den indre rikdommen, ordflommene, elver av tanker, ord og ider. Jeg ville ikke ha byttet det bort mot noe som helst, hadde jeg hatt sjansen. Men det er som det blir sagt; savnet kommer ikke fr den tid er forbi.

Kilden eller rsaken til at skrivelysten n omsider meldte sin ankomst, antar jeg vre det faktum at jeg om noen uker trer opp som frstegangsstudent ved UiA. Etter ett r som fritt menneske, uten noen srlige forpliktelser eller kunnskapsutfordrende aktiviteter, er det endelig p tide trke stv av studieteknikk, erindring og refleksjon. Med andre ord har jeg flt p presset om prestere, vise hva jeg er god for. Og hvis det er noe jeg vet at jeg kan, er det nettopp denne evnen til skrive, evnen til la ordene flyte, til skape og utvikle kreativt materiale. Som student er ikke minst effektiv tekstutvikling og litterr tilstedevrelse svrt nyttige egenskaper i forbindelse med utdanningen.

Engasjement og inspirasjon er noe jeg sker for tiden, og denne bloggen blir min arena for iallfall litterr utfoldelse, om ikke ogs noen bilder og videoer sniker seg med. Uansett omfang og innhold, s krysser jeg fingrene for at jeg den nrmeste tiden har mer gi, og at samtiden vil gi meg mer.

Jeg klr i fingrene!

Emma Sofie

 





0 KOMMENTARER









Minimalisme






10.06.2018 | 15:15 | Minimalisme



Definisjon:

Minimalisme er en ntidig stilretning som bygger p funksjonalismen og tradisjonell japansk design. Minimalismen har sitt motto Less is more fra Mies van der Rohe, en av pionerene i moderne arkitektur. At mindre er mer handler om fjerne alt uvesentlig, slik at det som er viktig fr plass og oppmerksomhet.

(Minimalisme ? interirarkitektur, Store norske leksikon, hentet fra: https://snl.no/minimalisme_-_interirarkitektur)

 

Da jeg begynte min research om brekraftig livsstil for noen mneder siden, hadde jeg miljskader og plastikktragedier friskt i minnet. Nr jeg tenker p brekraft, faller det meg naturlig erindre kildesortering, drivhusgasser og regnskoghogging. Derimot, hvis man beveger tankene inn p et snevrere plan og setter enkeltindividet i fokus, finnes det ogs andre perspektiver angripe saken fra.

Minimalisme var et begrep jeg raskt sttte p. Videoer p YouTube presenterte familier og samboere som kun eide en madrass p gulvet, et bord og en stol (for sette det p spissen). Hvordan kan et menneske leve slik? Tenkte jeg. Det s rett og slett svrt stusselig og kjipt ut. Men slik var det i flge objektene, aldeles ikke. Det fascinerte meg hvordan livene deres slett ikke var stusselige og kjipe, men heller det motsatte; innholdsrike og svrt givende. Hvordan kunne det ha seg til?

Konseptet med en minimalistisk livsstil baserer seg etter min forstelse p individuell brekraft, alts ikke sett fra dette miljperspektivet i en ellers stor grad. Fokuset i dette tilfellet er p enkeltindividet, dets grunnleggende behov og interesser. Vi mennesker har nemlig en hyppig tendens til konsumere og ettertrakte produkter vi i bunn og grunn ikke behver. F. eks. hauger med stvsamlende rotegjenstander som bare str p hyllene vre og forbruker plass og psykisk energi, eller klr og teknologiske trender, som gjelder mange unge. Vi lever i et forbrukersamfunn hvor vi som forbrukere konstant eksponeres for reklamer og talspersoner som overbeviser oss om at det de selger er noe vi trenger og m skaffe oss snarest mulig. Alle disse produktene skal tilsynelatende gjre hverdagen vr enklere, og livene vre bedre. Men kan det ha motsatt effekt?

Minimalister flger tanken om at Less is more: mindre er mer. De mener at et liv strippet for alt undvendig vas og mas, vil gi oss et sunnere og mer givende livsfokus. I et liv hvor man kun eier det mest ndvendige, og kanskje et par gjenstander som gir oss forhyet verdi, vil man lettere kunne rette fokuset mot de viktige faktorene, deriblant familie, karriere og andre subjektive opptakelser. Overfldig rot, bde psykisk og fysisk, kan pflgende skape mentalt kaos, og det er alt dette overfldige og undvendige en minimalist forsker unng.

Brekraft handler med andre ord om mye mer enn sprytemidler, plastikk og CO2. Brekraft handler ogs om hvordan vi mennesker velger leve livene vre, hva vi velger omringe oss med, hvilket fokus vi har, og hvilket fokus vi nsker ha. Miljet og den fysiske verden rundt oss, krever vedlikehold og oppmerksomhet, men det behver vi som enkeltindivider ogs. Det er lett glemme hvor vi mennesker stammer fra, og hva vi som en del av vrt globale kosystem faktisk behver for leve et godt liv.

Mitt tips til deg som leser dette er g igjennom sakene dine, og rett og slett kvitte deg med det du ikke trenger eller det som ikke gir deg noe av betydning. Gi bort til veldedighet, og kildesorter avfall. Gjr en opprydning i dine omgivelser, og du vil mest trolig fle en lettelse og befrielse bde mentalt og fysisk.





0 KOMMENTARER









Plastic not so fantastic






26.05.2018 | 15:31 | Hverdag



God ettermiddag!

Denne lrdagen har jeg vrt p loppemarked, og ellers hatt en rolig vakt p jobb. Det har gitt meg bde tid og rom til tenke mer over leiligheten, og den nye bosituasjonen og livsstilen jeg inntrer om bare en mneds tid.

Jeg kan ikke legge skjul p at jeg har en miljaktivistspire i meg, som raskt vokste i strrelse etter plastryddekampanjen i vres. Line Elvsshagen og NRK, gjorde et formidabelt arbeid med dokumentarserien Planet Plast, som nok berrte svrt mange nordmenn - deriblant meg selv. Norge er et godt land bo i for oss mennesker, og vi har srlig brekraftige ressurser i havet langs kysten. Derimot er det lett ta ressursene for gitt, og ellers leve etter en miljskadelig forbrukerlivstil, som spesielt truer dyrelivet vrt.

Plast er i mine yne selve symbolet p dagens moderne samfunn styrt av forbrukere, penger og makt. I dag drikker vi vann og kaffe fra plastkopper, vi kjper grnnsaker med skall og plastikkdekke som vi igjen samler i sm plastikkposer og slenger i et plastikknett etter endt handletur, vi kjper klr laget av plastikk med plastprislapper, som vi senere m vaske med miljskadelige vaskemidler i plastemballasje. P kjkkenet kaster vi matrestene rett i spla, om vi ikke legger dem i plastbokser i kjleskapet, muligens med engangs-plastfolie over boksen som lokk, og vi spiser middag med plastbestikk, suger brus et par ganger gjennom et plastsugerr, fr det deretter m kastes, og man spiser plastdekket ferdigpizza til kvelds. Plastikken er OVERALT. Bevisstgjres man, er det uunngelig legge merke til det.

Dette materialet er i mange tilfeller nyttig for deriblant matoppbevaring, for eksempel for forlenge varigheten p frukt og grnt. Dessverre er plastikken i de fleste tilfeller undvendig og skadelig, og kun en billig engangslsning. Og hva gjr man det det som kun kan brukes n gang? Jo, man kaster det etterp. Noen ganger i sortert plastavfall, noen ganger ikke. De fleste av oss er slve, og vurderer ikke konsekvensene av forbruket vrt og vanene vre.

Vet du kanskje hva som skjer med mye av spla vi er flinke og kaster i dunken? Den blir tatt av vr og vind, og kan ende opp i vannet. Selv om vi i utgangspunktet gjorde en god samfunnsinnsats. Innsatsen m med andre ord ikke kun legges i hndteringen av avfallet vrt, men i grunnlaget; hva vi som forbrukere faktisk velger kjpe, og om det med varene nettopp flger avfall.

P tross av at plastikken briljerer i forbrukersamfunnet, er de frreste av oss bevisste p hvilke alternativer som finnes der ute. Ofte er disse alternativene til og med billigere og mer holdbare lsninger. Ta for eksempel plastposen i butikken. Bytt den ut med brenett i bomull. Disse holder i evigheter, og fs ofte helt gratis i motsetning til plastposene du faktisk m betale for. Eller hva med ha med et sett bestikk i veska, som erstatning for engangsbestikket du fr med fastfood-kjp? Eller kanskje kjpe metallsugerr n gang, fremfor kjpe pakke p pakke med engangsrr til bursdager, fester og andre arrangementer.

En alternativ investering jeg skulle nske at alle kvinner iallfall foretok seg, er den geniale menskoppen! Er de noe vi jenter kan forutse er det nettopp mensen og uendelig mange uker med bind og tamponger. Miljvennlig avfall, tror du? penbart ikke. En menskopp derimot koster i verste tilfelle et par hundre kroner, og varer r etter r. En liten endring, som gjr en stor forskjell bde for lommeboka og miljet.

Jeg kunne snakket og skrevet om dette temaet altfor lenge, s skal gi meg n for denne gang. Derimot er jeg fascinert av zero-waste og minimalisme, og dette er elementer jeg tar med videre til leiligheten og tiden fremover. Med andre ord er dette en interesse jeg kommer til dele mere fra i fremtiden, og jeg hper flere engasjerer seg i saken og gjr personlige grep i sin egen hverdag. 

Over og ut fra meg

 





0 KOMMENTARER









Grow up






13.05.2018 | 13:53 | Hverdag



Tre mneder senere. Jeg har skt studieplass, ftt leilighet og sofa, og bader i d-vitamin. Tilvrelsen kan tvilsomt bli bedre. P tross av at jeg den siste tiden ikke har gjort srlig mye, snn fysisk opplevelsesmessig, har jeg derimot sikret en framtid for meg selv, som jo fles godt. " sikre en framtid for seg selv", hres fryktelig alvorlig og nrmest dystert ut, men det er jo faktisk en realitet. En positiv n.  snylte p mor og far resten av livet, kan ikke sies vre drmmen, s omsider forlate redet blir svrt svrt spennende og ikke minst- lrerikt. 

Jeg flytter likevel ikke langt; jeg forblir i Arendal med kjresten, og skal etter planen studere i Kristiansand til hsten. Leiligheten str klar i begynnelsen av juli, s frem mot den tid, er tilvrelsen ellers den samme. Sett bort fra at 30% av dagen tilbringes p Finn-appen til en forandring. Det overrasker meg hvor mye flott andre mennesker bare vil kvitte seg med. Miljbevisstheten str sterkt, og det er dermed med god samvittighet at vi allerede har gtt til anskaffelse av det meste vi behver av mblement. Gleder meg til dele mer av prosessen fremover. Dette blir skikkelig stas!





0 KOMMENTARER









OVERVELDENDE RESPONS






21.02.2018 | 22:54 | Hverdag



Rett og slett. Takk for s mange hyggelige tilbakemeldinger p forrige innlegg. Det betyr virkelig mye for meg at s mange viser interesse og positiv respons, ikke minst at folk kjenner seg igjen og ser nytten i snakke om temaet. Bare herlig.

Tusen takk.

Emma





0 KOMMENTARER









elske seg selv






20.02.2018 | 21:58 | Om meg



 

De siste dagene har jeg tenkt mye p konseptet med elske seg selv, ta vare p seg seg og personlige prinsipper omhandlende utseende og helse. Dette innlegget er muligens et langt og kaotisk tankesprang. Men noen ganger er forholdet mellom kropp og sinn et komplett rot p samme vis.

 

 

Jeg skal forske ikke gjre denne teksten om til en biografi, for det er ikke hensikten med den. Derimot nsker jeg skrive om meg selv, og om mine tanker og om min kropp, fordi egoisten i meg tror at det kan ha noe for seg. Egoisten i meg liker vre rlig, liker snakke om seg selv, om hvordan jeg har det. Dele erfaringer, historier, bilder, tanker mm. Egoisten i meg liker dele med andre, uavhengig om det omhandler dele p Instagram, Facebook, i bloggtekster som denne, eller i den fysiske, virkelige verden. Derimot vil jeg ikke betegne meg selv som en egoist. Jeg synes det dele med andre, uansett grad, er sunt og viktig. Ikke bare for meg selv, men ogs for dem som hrer p mine beretninger og snikk snakk. Det er i mine yne viktig lytte til medmennesker. dele og lytte er to ulike strategier for lre kjenne seg selv.

I dette innlegget skal jeg derimot ikke snakke om egoisme og altruisme. Det er iallfall ikke hovedpoenget mitt. Jeg vil snakke om kropp og psykisk helse. Fordi alle har det, og noen av oss opplever komplikasjoner mellom dem. 

 

P barneskolen var jeg ei fagdyktig jente. Innerst inne var jeg ganske utspekulert og glad i sosial konkurranse, om man kan kalle det det. Jeg tror at hovedrsaken til at jeg var s skoleflink som jeg var, var streben etter vre like god, om ikke bedre, enn mine medelever. Jeg ville skille meg ut, skinne litt. Det fikk ogs sitt utlp i klr, og jeg var kjent for kle meg annerledes og kreativt (ikke alltid like pent).

Jeg hadde grunnlaget for gjre det godt p skolen, og jeg holdt resultatene ved like. Snart skulle derimot det sosiale ogs spille en rolle. Som tidligere nevnt var jeg et utspekulert, og jeg vil ogs si et noe grdig og meget sta barn. Jeg ville ofte ha venner for meg selv, likte ikke alltid dele, var glad i diskutere og var ikke den mest omsorgsfulle og snille i gjengen. Folk ville vel sagt at jeg var den rare/morsomme som alltid var full av energi og kanskje strakk strikken litt for langt i noen tilfeller.

P ungdomsskolen smalt strikken tilbake p meg. Jeg var jo ikke srlig kul. Nye klasser og streben etter bli "populr"/godt likt kjentes p kroppen, og jeg fikk vel det som kan sies vre en personlig oppvkning (les: smell), sosialt sett. Samtidig skapte vanskeligere fag forventninger til prestere bedre intellektuelt. Jeg ble noe mer stille av meg p denne tiden, og gikk mer inn i egne tanker. Selvtilliten var ogs lav, og jeg tror at den energiske, morsomme meg ble et dekke for usikkerheten p innsiden.

I denne perioden begynte jeg skape en illusjon om hvordan jeg selv nsket vre. Kravene var store, og mlene var langt unna. Men jeg mtte bare n dem, og jeg skulle jobbe hardt. Jeg visste at jeg kunne klare det. Det mest hndfaste mlet mitt var at jeg skulle endre livsstilen min, begynne trene og f six-pack. Jeg skulle ogs unng en eneste 4-er p karakterkortet, og f vurderingen 6 i s mange fag som mulig. Mlene gikk til hodet p meg.

 

Jeg fikk six-pack, jeg fikk et karaktersnitt p 5,5 ut grunnskolen, men jeg fikk ogs en spiseforstyrrelse.
 

(ortoreksi, google it)

N var jeg tilsynelatende i besittelse av alt jeg kunne nske meg, dog ikke helsa eller den sunne selvflelsen.

 

Jeg skte videregende, og kom selvsagt inn p frstevalget. Likevel skulle jeg bytte linje/skole hele 5 ganger fr jeg slo meg til ro i lpet av 2. klasse. Fokuset p kropp hadde tatt en pause, til det fikk jeg god og rask hjelp fra familie, venner og annen sttte. N var fokuset p ta livet med ro, gi litt faen i forventninger og press, og rett og slett bare lytte til flelsene mine og bruke tiden min p det som ga glede.

Personen jeg hadde vrt ble fornyet. Kan kalle det en oppblomstring. Jeg fikk utrolig mange nye og gode venner i lpet av de siste tre rene av skolegangen, og jeg var s stolt. Stolt over hvem jeg hadde utviklet meg til bli. Stolt over tilliten, evnene mine. Jeg hadde lrt s ufattelig mye om meg selv og dem rundt meg, og flte at det sosiale endelig falt p plass. Jeg kan si spass at positivt humr, engasjement, omsorg og interesse for andre skaper svrt gode relasjoner. Ikke minst rlighet. Med denne personlige endringen fulgte ogs nye tanker, moraler og prinsipper. Selvtilliten var p topp, og jeg sa ofte til meg selv at "dersom du ikke alltid er fornyd med utseendet ditt, m du jobbe hardere for vise hvor god du er p innsiden". glede andre skapte enda strre glede i meg selv.

Noe som stod meg ekstra nrt var sminkeprinsippet mitt: "Et menneske skal ikke benytte sminke for dekke over kilde til svekket selvtillit. Ikke bruk sminke fr du kan g uten". Alternativ forklaring; en person som har drlige tanker om ansiktet sitt, eller kroppen sin, m ikke sminke seg/dekke seg til, for skjule/kvele sine komplekser. Da m man bekjempe de vonde tankene innenfra, fremfor dekke over dem og skape et falskt bilde av en selv som virker mer tilfredstillende. Det frer intet godt med seg. Man m lre elske seg selv.

 

Sminkeprinsippet er rsaken til at jeg sitter og skriver dette innlegget. De siste dagene har ikke selvtilliten min vrt noe skryte av. Jeg er flink til trene, til spise sunt og til bruke tid p det jeg liker. Derimot spiller ikke alltid tilliten p lag. Tross gode flelser p innsiden, har tankene mine om utsiden vrt negative. Snt skjer i blant. Men denne gangen var annerledes. Denne gangen vurderte jeg for alvor begynne sminke meg, for "rette" p mine skavanker. Jeg flte at tross mitt relativt gode forhold til eget utseendet, ndde jeg denne gangen ikke opp til sosial standard og diverse forventninger. Jeg byttet atptil profilbilde p Facebook, for deretter slette det siden jeg ikke flte det var bra nok. Selv om jeg i grunn flte jeg var skikkelig vakker p det, null sminke og alt. Hva er det for noe tull?! Hva er disse forventingene? Hvor kommer dem fra? Og hva fr disse forventningene til endre hele basisen i mitt tankesett?

 

 

Man kan aldri snakke nok om det; disse skalte forventningene er noe vi selv er med p skape, srlig p sosiale medier. Vi er et fellesskap av bidragsytere til boka av forventninger hva angr fysisk fasade. Og det er s altfor trist, at sosiale medier, som er s gy som det er, samtidig er med p delegge selvtilliten til personer som ikke engang har grunnlag for det! Selvflgelig ekskluderer jeg ikke meg selv her. Jeg er minst like mye med p det selv. Deler og deler, overalt, og jeg liker vise hvor hyggelig jeg har det. Jeg legger ut bilder av meg selv fordi jeg fler meg fin, som jeg selvsagt er, men p bildet ser jeg gjerne ekstra smashing ut. Snn er det ikke alltid i realiteten. De frreste av oss er "smashing" 24/7. Derfor liker vi  publisere nr dette er tilfellet. Vi fler oss litt ekstra godt.  Samlingen av oss som digger publisere smashing bilder av oss selv, er selve symbolet p sosiale mediers makt overfor enkeltindividets selvflelse. Det fles godt i yeblikket vi deler, men er det virkelig godt for oss i det lange lp? Kanskje tar ikke du selv skade av personlige publikasjoner. Men jeg tror ndigst at du aldri pvirkes av andre.

For bare timer siden postet en venninne av meg et bilde p Instagram. Det var en kollasj av bilder som tilsynelatende sammenliknet treningsprogresjon etter noen mneder. En klassiker, med andre ord. Men i tillegg til skrive om treningen, fortalte hun ogs om sin gode livssituasjon. Jeg ble ordentlig rrt. Det er s flott se at positive resultater i livet ikke bare skyldes ytre stimuli, f.eks. trening, men at vre venn med seg selv og personlige omstendigheter, er minst like viktig for vre sunn.

Om jeg har noen konklusjon komme til med til slutt kan diskuteres, for jeg blir aldri klok p sosialisering og subjektiv pvirkning i moderne tid. Derimot skulle jeg s gjerne nske at vi lrer oss sette pris p vre skavanker, og samtidig lrer legge det sosiale til side i vurderingen av oss selv. Det er ingenting vurdere, ingenting sammenlikne. S lenge vi er oss selv, tar vare p egen helse og er lykkelige, skal man ikke forlange mer. Vi hrer det s altfor ofte, men kan aldri bli pminnet ofte nok. Selv de sterkeste av oss opplever motgang og negative tanker, men det gjr oss ikke noe mindre sterke av den grunn. Bare sterkere. Vi er s vakre alle sammen at jeg blir helt rrt her. Vi lrer s lenge vi lever, og man kan aldri bli helt klok p egen kropp, verken fysisk eller psykisk. Det er bare en ting gjre: elske seg selv. Fordi du er rkul.

 

Heller ikke slutt vre litt egoistisk og dele med andre. Man trenger det ogs i blant.

Emma





0 KOMMENTARER









Video: Kreta 2014






19.02.2018 | 14:50 | Videoer



For fire r siden var unge blogger-meg og familien min p ferie p Kreta. Gjennom hele reisen fotograferte og filmet jeg, til det som senere skulle bli Kreta-videoen min. Og jeg redigerte i flere dager; denne videoen hadde jeg lovet dere, og den mtte levere. Men videoen ble aldri publisert. Hvorfor ikke? Fordi internettet ikke hadde stor nok kapasitet til laste filen opp p YouTube. Bedre sent enn aldri, eller hva? S n dere. Fire r senere, kan jeg (nesten) stolt presentere; KRETA 2014.

 

 

Hahah mye har endret seg siden den gang. Gy se tilbake p.

Emma
 





0 KOMMENTARER









P godtone med moder jord






17.02.2018 | 09:44 | Hverdag



God lrdag og god helg!

Overlevde uka med meget god margin, og har inntil videre en super lrdag. Det er noe sregent ved helga som bare fr nervene i kroppen og alt stress til roe seg. Ingen bekymringer. Om noen timer pner ogs Bomuldsfabriken kunsthall for sesongen, og tross at jeg skal jobbe bak disken under pningen, er arrangementet noen jeg ser stort frem til! S mange gleder og hydepunkter, at jeg ikke kan annet enn vre p godt humr.

Dersom denne harmoniske lrdagen ikke fr en dramatisk vending, ker forventingene for i morgen. Da har jeg ingenting p programmet, og kan bruke tiden p hva enn som mtte krysse tankene mine. Akkurat n dagdrmmer jeg om flott vr (full sol, null skyer og temperaturer p minusgrensa), Hove, kaffe (kanskje et cafbesk?) og et varmt bad. Det hadde vrt midt i blinken. Derimot gjenstr det  se hva moder jord leverer, og om det oppstr noe annet uventet. Man vet aldri.

Karpe diem, er det ikke det man sier?

Emma





2 KOMMENTARER









Fundamentalisme






12.02.2018 | 19:02 | Hverdag



Mrket og kvelden har ankommet. Personlig er jeg allerede noe utslitt, men blir for dumt legge seg allerede n. Ligger for yeblikket p sofaen, og har viet meg ut i "Minimalist"-retningen p YouTube. Der er det virkelig mye inspirasjon og alvor ta tak i, s tror jeg m skrive mer om temaet ved en senere anledning. Kort sagt lever mange av oss i et forbrukersamfunn proppet med kortvarig og materialistisk lykke - men det er mulig bevisstgjre seg selv og rydde opp i fysisk og mentalt kaos. Meget dypt. Sk det opp.

Ellers fikk jeg pbegynt min poetiske lesning, hytlesning faktisk (Vebjrn var ikke like begeistret), og tok meg selv i bli oppgitt over ikke ha gjort det tidligere. Kan ikke uttale meg om hvorvidt Tomas Espedals "G. Eller kunsten leve et poetisk liv", er en passende startstrek for en amatr p lesefeltet, men for meg var sprket bde kompakt, utfordrende og tankevekkende. Skal ikke skryte p meg ha lest mye av boka, for rakk bare frem til side 18 fr jeg fant annet bedrive tiden med. Men FOR en vekkelse. Jeg innser at mange av livets fasiliteter og berikelser fort blir glemt og tatt for gitt. Utdrag, s. 17:

 

"Det er bare tenke tanken: du skal leve hele livet med deg selv.
Du kan finne en ny kjreste, du kan forlate familie og venner, reise bort, finne en ny by og nye steder,
du kan selge det du eier og kvitte deg med alt du ikke liker, men du kan aldri - s lenge du lever - bli kvitt deg selv."

 

Samtidig innimellom de lange tankerekkene i dypet av eget intellekt, krysset jeg styrketreningen av lista. Har forhpentligvis styrket kjernemuskulaturen nok til holde bde kroppen og motet oppe p jobb i morgen, men antar at det ikke blir en utfordring. Jeg jobber noen timer som assistent i barnehage, som bde kan vre en tlmodighetsprve, dog mye moro. Ser virkelig frem til morgendagen, og det den mtte by p.

Jeg mtte lete opp sitatet fra Espedal, og sitter fremdeles med permene i hnda. Tror jeg overgr meg selv og forsker p enda mer filosofisk input fr jeg gir meg i kveld. 

Sett pris p tilvrelsen da.

Emma





6 KOMMENTARER









Hola!






13.11.2017 | 11:25 | Hverdag



Heisann sveisann, jeg er i Spania, hvor er du?

Vi ankom Nerja, en liten kystby p srsiden av Spania, med buss p fredag. Imponerende nok maktet vi glemme den ene kofferten p bussen, som ikke ble returnert fr i gr formiddag. Likevel var ankomsten en hyggelig opplevelse, og Nerja i seg selv har inntil videre ikke skuffet. 

Grsdagen gikk med til utforske byen, nyte strandlivets fasiliteter og spise bde god og drlig mat. Vi beskte ogs et lokalt marked like ved feriehuset vi benytter, hvor de tilbd alt fra pnede styling- og velvreprodukter, til pelskper, sverd og Playstation 2. Et svrt bredt utvalg, med andre ord. 

Det eneste jeg har reagert p her nede i de sydlige strk er derimot temperaturene. Man forventer ofte at Spania betyr varme og sol. Sola har utvilsomt fulgt oss hele tiden - non stop. Gradene er p andre siden ikke mye skryte av. Om dagen er temperaturene som en norsk sommer, ca. 17-19 grader, men det fles kjligere og vi spaserer rundt i gensere. Vi som har pakket med gensere iallefall. Ikke alle forventet temperaturene til vre s kjlige, og har av den grunn ikke pakket deretter.

N hrer jeg at resten av huset har begynt p frokosten, s jeg m nok komme meg i hakk, jeg ogs snart. Frokosten nytes p takterrassen, og jeg har kjpt god gammaldags makrell i tomat p den lokale butikken. Det slr aldri feil!

nsker dere alle en flott og solrik dag!





0 KOMMENTARER









Om meg






23.10.2017 | 20:02 | Om meg



Stay tuned.

 

Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst.

 

Emma





0 KOMMENTARER