hits










Minimalisme






10.06.2018 | 15:15 | Minimalisme



Definisjon:

Minimalisme er en ntidig stilretning som bygger p funksjonalismen og tradisjonell japansk design. Minimalismen har sitt motto Less is more fra Mies van der Rohe, en av pionerene i moderne arkitektur. At mindre er mer handler om fjerne alt uvesentlig, slik at det som er viktig fr plass og oppmerksomhet.

(Minimalisme ? interirarkitektur, Store norske leksikon, hentet fra: https://snl.no/minimalisme_-_interirarkitektur)

 

Da jeg begynte min research om brekraftig livsstil for noen mneder siden, hadde jeg miljskader og plastikktragedier friskt i minnet. Nr jeg tenker p brekraft, faller det meg naturlig erindre kildesortering, drivhusgasser og regnskoghogging. Derimot, hvis man beveger tankene inn p et snevrere plan og setter enkeltindividet i fokus, finnes det ogs andre perspektiver angripe saken fra.

Minimalisme var et begrep jeg raskt sttte p. Videoer p YouTube presenterte familier og samboere som kun eide en madrass p gulvet, et bord og en stol (for sette det p spissen). Hvordan kan et menneske leve slik? Tenkte jeg. Det s rett og slett svrt stusselig og kjipt ut. Men slik var det i flge objektene, aldeles ikke. Det fascinerte meg hvordan livene deres slett ikke var stusselige og kjipe, men heller det motsatte; innholdsrike og svrt givende. Hvordan kunne det ha seg til?

Konseptet med en minimalistisk livsstil baserer seg etter min forstelse p individuell brekraft, alts ikke sett fra dette miljperspektivet i en ellers stor grad. Fokuset i dette tilfellet er p enkeltindividet, dets grunnleggende behov og interesser. Vi mennesker har nemlig en hyppig tendens til konsumere og ettertrakte produkter vi i bunn og grunn ikke behver. F. eks. hauger med stvsamlende rotegjenstander som bare str p hyllene vre og forbruker plass og psykisk energi, eller klr og teknologiske trender, som gjelder mange unge. Vi lever i et forbrukersamfunn hvor vi som forbrukere konstant eksponeres for reklamer og talspersoner som overbeviser oss om at det de selger er noe vi trenger og m skaffe oss snarest mulig. Alle disse produktene skal tilsynelatende gjre hverdagen vr enklere, og livene vre bedre. Men kan det ha motsatt effekt?

Minimalister flger tanken om at Less is more: mindre er mer. De mener at et liv strippet for alt undvendig vas og mas, vil gi oss et sunnere og mer givende livsfokus. I et liv hvor man kun eier det mest ndvendige, og kanskje et par gjenstander som gir oss forhyet verdi, vil man lettere kunne rette fokuset mot de viktige faktorene, deriblant familie, karriere og andre subjektive opptakelser. Overfldig rot, bde psykisk og fysisk, kan pflgende skape mentalt kaos, og det er alt dette overfldige og undvendige en minimalist forsker unng.

Brekraft handler med andre ord om mye mer enn sprytemidler, plastikk og CO2. Brekraft handler ogs om hvordan vi mennesker velger leve livene vre, hva vi velger omringe oss med, hvilket fokus vi har, og hvilket fokus vi nsker ha. Miljet og den fysiske verden rundt oss, krever vedlikehold og oppmerksomhet, men det behver vi som enkeltindivider ogs. Det er lett glemme hvor vi mennesker stammer fra, og hva vi som en del av vrt globale kosystem faktisk behver for leve et godt liv.

Mitt tips til deg som leser dette er g igjennom sakene dine, og rett og slett kvitte deg med det du ikke trenger eller det som ikke gir deg noe av betydning. Gi bort til veldedighet, og kildesorter avfall. Gjr en opprydning i dine omgivelser, og du vil mest trolig fle en lettelse og befrielse bde mentalt og fysisk.





0 KOMMENTARER









Plastic not so fantastic






26.05.2018 | 15:31 | Hverdag



God ettermiddag!

Denne lrdagen har jeg vrt p loppemarked, og ellers hatt en rolig vakt p jobb. Det har gitt meg bde tid og rom til tenke mer over leiligheten, og den nye bosituasjonen og livsstilen jeg inntrer om bare en mneds tid.

Jeg kan ikke legge skjul p at jeg har en miljaktivistspire i meg, som raskt vokste i strrelse etter plastryddekampanjen i vres. Line Elvsshagen og NRK, gjorde et formidabelt arbeid med dokumentarserien Planet Plast, som nok berrte svrt mange nordmenn ? deriblant meg selv. Norge er et godt land bo i for oss mennesker, og vi har srlig brekraftige ressurser i havet langs kysten. Derimot er det lett ta ressursene for gitt, og ellers leve etter en miljskadelig forbrukerlivstil, som spesielt truer dyrelivet vrt.

Plast er i mine yne selve symbolet p dagens moderne samfunn styrt av forbrukere, penger og makt. I dag drikker vi vann og kaffe fra plastkopper, vi kjper grnnsaker med skall og plastikkdekke som vi igjen samler i sm plastikkposer og slenger i et plastikknett etter endt handletur, vi kjper klr laget av plastikk med plastprislapper, som vi senere m vaske med miljskadelige vaskemidler i plastemballasje. P kjkkenet kaster vi matrestene rett i spla, om vi ikke legger dem i plastbokser i kjleskapet, muligens med engangs-plastfolie over boksen som lokk, og vi spiser middag med plastbestikk, suger brus et par ganger gjennom et plastsugerr, fr det deretter m kastes, og man spiser plastdekket ferdigpizza til kvelds. Plastikken er OVERALT. Bevisstgjres man, er det uunngelig legge merke til det.

Dette materialet er i mange tilfeller nyttig for deriblant matoppbevaring, for eksempel for forlenge varigheten p frukt og grnt. Dessverre er plastikken i de fleste tilfeller undvendig og skadelig, og kun en billig engangslsning. Og hva gjr man det det som kun kan brukes n gang? Jo, man kaster det etterp. Noen ganger i sortert plastavfall, noen ganger ikke. De fleste av oss er slve, og vurderer ikke konsekvensene av forbruket vrt og vanene vre.

Vet du kanskje hva som skjer med mye av spla vi er flinke og kaster i dunken? Den blir tatt av vr og vind, og kan ende opp i vannet. Selv om vi i utgangspunktet gjorde en god samfunnsinnsats. Innsatsen m med andre ord ikke kun legges i hndteringen av avfallet vrt, men i grunnlaget; hva vi som forbrukere faktisk velger kjpe, og om det med varene nettopp flger avfall.

P tross av at plastikken briljerer i forbrukersamfunnet, er de frreste av oss bevisste p hvilke alternativer som finnes der ute. Ofte er disse alternativene til og med billigere og mer holdbare lsninger. Ta for eksempel plastposen i butikken. Bytt den ut med brenett i bomull. Disse holder i evigheter, og fs ofte helt gratis i motsetning til plastposene du faktisk m betale for. Eller hva med ha med et sett bestikk i veska, som erstatning for engangsbestikket du fr med fastfood-kjp? Eller kanskje kjpe metallsugerr n gang, fremfor kjpe pakke p pakke med engangsrr til bursdager, fester og andre arrangementer.

En alternativ investering jeg skulle nske at alle kvinner iallfall foretok seg, er den geniale menskoppen! Er de noe vi jenter kan forutse er det nettopp mensen og uendelig mange uker med bind og tamponger. Miljvennlig avfall, tror du? penbart ikke. En menskopp derimot koster i verste tilfelle et par hundre kroner, og varer r etter r. En liten endring, som gjr en stor forskjell bde for lommeboka og miljet.

Jeg kunne snakket og skrevet om dette temaet altfor lenge, s skal gi meg n for denne gang. Derimot er jeg fascinert av zero-waste og minimalisme, og dette er elementer jeg tar med videre til leiligheten og tiden fremover. Med andre ord er dette en interesse jeg kommer til dele mere fra i fremtiden, og jeg hper flere engasjerer seg i saken og gjr personlige grep i sin egen hverdag. 

Over og ut fra meg

 





0 KOMMENTARER









Grow up






13.05.2018 | 13:53 | Hverdag



Tre mneder senere. Jeg har skt studieplass, ftt leilighet og sofa, og bader i d-vitamin. Tilvrelsen kan tvilsomt bli bedre. P tross av at jeg den siste tiden ikke har gjort srlig mye, snn fysisk opplevelsesmessig, har jeg derimot sikret en framtid for meg selv, som jo fles godt. " sikre en framtid for seg selv", hres fryktelig alvorlig og nrmest dystert ut, men det er jo faktisk en realitet. En positiv n.  snylte p mor og far resten av livet, kan ikke sies vre drmmen, s omsider forlate redet blir svrt svrt spennende og ikke minst- lrerikt. 

Jeg flytter likevel ikke langt; jeg forblir i Arendal med kjresten, og skal etter planen studere i Kristiansand til hsten. Leiligheten str klar i begynnelsen av juli, s frem mot den tid, er tilvrelsen ellers den samme. Sett bort fra at 30% av dagen tilbringes p Finn-appen til en forandring. Det overrasker meg hvor mye flott andre mennesker bare vil kvitte seg med. Miljbevisstheten str sterkt, og det er dermed med god samvittighet at vi allerede har gtt til anskaffelse av det meste vi behver av mblement. Gleder meg til dele mer av prosessen fremover. Dette blir skikkelig stas!

Har du noen tips ta med seg nr en skal flytte ut? Del gjerne!





0 KOMMENTARER









OVERVELDENDE RESPONS






21.02.2018 | 22:54 | Hverdag



Rett og slett. Takk for s mange hyggelige tilbakemeldinger p forrige innlegg. Det betyr virkelig mye for meg at s mange viser interesse og positiv respons, ikke minst at folk kjenner seg igjen og ser nytten i snakke om temaet. Bare herlig.

Tusen takk.

Emma





0 KOMMENTARER









elske seg selv






20.02.2018 | 21:58 | Om meg



De siste dagene har jeg tenkt mye p konseptet med elske seg selv, ta vare p seg seg og personlige prinsipper omhandlende utseende og helse. Dette innlegget er muligens et langt og kaotisk tankesprang. Men noen ganger er forholdet mellom kropp og sinn et komplett rot p samme vis.

Jeg skal forske ikke gjre denne teksten om til en biografi, for det er ikke hensikten med den. Derimot nsker jeg skrive om meg selv, og om mine tanker og om min kropp, fordi egoisten i meg tror at det kan ha noe for seg. Egoisten i meg liker vre rlig, liker snakke om seg selv, om hvordan jeg har det. Dele erfaringer, historier, bilder, tanker mm. Egoisten i meg liker dele med andre, uavhengig om det omhandler dele p Instagram, Facebook, i bloggtekster som denne, eller i den fysiske, virkelige verden. Derimot vil jeg ikke betegne meg selv som en egoist. Jeg synes det dele med andre, uansett grad, er sunt og viktig. Ikke bare for meg selv, men ogs for dem som hrer p mine beretninger og snikk snakk. Det er i mine yne viktig lytte til medmennesker. dele og lytte er to ulike strategier for lre kjenne seg selv.

I dette innlegget skal jeg derimot ikke snakke om egoisme og altruisme. Det er iallfall ikke hovedpoenget mitt. Jeg vil snakke om kropp og psykisk helse. Fordi alle har det, og noen av oss opplever komplikasjoner mellom dem. 

P barneskolen var jeg ei fagdyktig jente. Innerst inne var jeg ganske utspekulert og glad i sosial konkurranse, om man kan kalle det det. Jeg tror at hovedrsaken til at jeg var s skoleflink som jeg var, var streben etter vre like god, om ikke bedre, enn mine medelever. Jeg ville skille meg ut, skinne litt. Det fikk ogs sitt utlp i klr, og jeg var kjent for kle meg annerledes og kreativt (ikke alltid like pent).

Jeg hadde grunnlaget for gjre det godt p skolen, og jeg holdt resultatene ved like. Snart skulle derimot det sosiale ogs spille en rolle. Som tidligere nevnt var jeg et utspekulert, og jeg vil ogs si et noe grdig og meget sta barn. Jeg ville ofte ha venner for meg selv, likte ikke alltid dele, var glad i diskutere og var ikke den mest omsorgsfulle og snille i gjengen. Folk ville vel sagt at jeg var den rare/morsomme som alltid var full av energi og kanskje strakk strikken litt for langt i noen tilfeller.

P ungdomsskolen smalt strikken tilbake p meg. Jeg var jo ikke srlig kul. Nye klasser og streben etter bli "populr"/godt likt kjentes p kroppen, og jeg fikk vel det som kan sies vre en personlig oppvkning (les: smell), sosialt sett. Samtidig skapte vanskeligere fag forventninger til prestere bedre intellektuelt. Jeg ble noe mer stille av meg p denne tiden, og gikk mer inn i egne tanker. Selvtilliten var ogs lav, og jeg tror at den energiske, morsomme meg ble et dekke for usikkerheten p innsiden.

I denne perioden begynte jeg skape en illusjon om hvordan jeg selv nsket vre. Kravene var store, og mlene var langt unna. Men jeg mtte bare n dem, og jeg skulle jobbe hardt. Jeg visste at jeg kunne klare det. Det mest hndfaste mlet mitt var at jeg skulle endre livsstilen min, begynne trene og f six-pack. Jeg skulle ogs unng en eneste 4-er p karakterkortet, og f vurderingen 6 i s mange fag som mulig. Mlene gikk til hodet p meg.

Jeg fikk six-pack, jeg fikk et karaktersnitt p 5,5 ut grunnskolen, men jeg fikk ogs en spiseforstyrrelse.
(ortoreksi, google it)

N var jeg tilsynelatende i besittelse av alt jeg kunne nske meg, dog ikke helsa eller den sunne selvflelsen.

Jeg skte videregende, og kom selvsagt inn p frstevalget. Likevel skulle jeg bytte linje/skole hele 5 ganger fr jeg slo meg til ro i lpet av 2. klasse. Fokuset p kropp hadde tatt en pause, til det fikk jeg god og rask hjelp fra familie, venner og annen sttte. N var fokuset p ta livet med ro, gi litt faen i forventninger og press, og rett og slett bare lytte til flelsene mine og bruke tiden min p det som ga glede.

Personen jeg hadde vrt ble fornyet. Kan kalle det en oppblomstring. Jeg fikk utrolig mange nye og gode venner i lpet av de siste tre rene av skolegangen, og jeg var s stolt. Stolt over hvem jeg hadde utviklet meg til bli. Stolt over tilliten, evnene mine. Jeg hadde lrt s ufattelig mye om meg selv og dem rundt meg, og flte at det sosiale endelig falt p plass. Jeg kan si spass at positivt humr, engasjement, omsorg og interesse for andre skaper svrt gode relasjoner. Ikke minst rlighet. Med denne personlige endringen fulgte ogs nye tanker, moraler og prinsipper. Selvtilliten var p topp, og jeg sa ofte til meg selv at "dersom du ikke alltid er fornyd med utseendet ditt, m du jobbe hardere for vise hvor god du er p innsiden". glede andre skapte enda strre glede i meg selv.

Noe som stod meg ekstra nrt var sminkeprinsippet mitt: "Et menneske skal ikke benytte sminke for dekke over kilde til svekket selvtillit. Ikke bruk sminke fr du kan g uten". Alternativ forklaring; en person som har drlige tanker om ansiktet sitt, eller kroppen sin, m ikke sminke seg/dekke seg til, for skjule/kvele sine komplekser. Da m man bekjempe de vonde tankene innenfra, fremfor dekke over dem og skape et falskt bilde av en selv som virker mer tilfredstillende. Det frer intet godt med seg. Man m lre elske seg selv.

Sminkeprinsippet er rsaken til at jeg sitter og skriver dette innlegget. De siste dagene har ikke selvtilliten min vrt noe skryte av. Jeg er flink til trene, til spise sunt og til bruke tid p det jeg liker. Derimot spiller ikke alltid tilliten p lag. Tross gode flelser p innsiden, har tankene mine om utsiden vrt negative. Snt skjer i blant. Men denne gangen var annerledes. Denne gangen vurderte jeg for alvor begynne sminke meg, for "rette" p mine skavanker. Jeg flte at tross mitt relativt gode forhold til eget utseendet, ndde jeg denne gangen ikke opp til sosial standard og diverse forventninger. Jeg byttet atptil profilbilde p Facebook, for deretter slette det siden jeg ikke flte det var bra nok. Selv om jeg i grunn flte jeg var skikkelig vakker p det, null sminke og alt. Hva er det for noe tull?! Hva er disse forventingene? Hvor kommer dem fra? Og hva fr disse forventningene til endre hele basisen i mitt tankesett?

Man kan aldri snakke nok om det; disse skalte forventningene er noe vi selv er med p skape, srlig p sosiale medier. Vi er et fellesskap av bidragsytere til boka av forventninger hva angr fysisk fasade. Og det er s altfor trist, at sosiale medier, som er s gy som det er, samtidig er med p delegge selvtilliten til personer som ikke engang har grunnlag for det! Selvflgelig ekskluderer jeg ikke meg selv her. Jeg er minst like mye med p det selv. Deler og deler, overalt, og jeg liker vise hvor hyggelig jeg har det. Jeg legger ut bilder av meg selv fordi jeg fler meg fin, som jeg selvsagt er, men p bildet ser jeg gjerne ekstra smashing ut. Snn er det ikke alltid i realiteten. De frreste av oss er "smashing" 24/7. Derfor liker vi  publisere nr dette er tilfellet. Vi fler oss litt ekstra godt.  Samlingen av oss som digger publisere smashing bilder av oss selv, er selve symbolet p sosiale mediers makt overfor enkeltindividets selvflelse. Det fles godt i yeblikket vi deler, men er det virkelig godt for oss i det lange lp? Kanskje tar ikke du selv skade av personlige publikasjoner. Men jeg tror ndigst at du aldri pvirkes av andre.

For bare timer siden postet en venninne av meg et bilde p Instagram. Det var en kollasj av bilder som tilsynelatende sammenliknet treningsprogresjon etter noen mneder. En klassiker, med andre ord. Men i tillegg til skrive om treningen, fortalte hun ogs om sin gode livssituasjon. Jeg ble ordentlig rrt. Det er s flott se at positive resultater i livet ikke bare skyldes ytre stimuli, f.eks. trening, men at vre venn med seg selv og personlige omstendigheter, er minst like viktig for vre sunn.

Om jeg har noen konklusjon komme til med til slutt kan diskuteres, for jeg blir aldri klok p sosialisering og subjektiv pvirkning i moderne tid. Derimot skulle jeg s gjerne nske at vi lrer oss sette pris p vre skavanker, og samtidig lrer legge det sosiale til side i vurderingen av oss selv. Det er ingenting vurdere, ingenting sammenlikne. S lenge vi er oss selv, tar vare p egen helse og er lykkelige, skal man ikke forlange mer. Vi hrer det s altfor ofte, men kan aldri bli pminnet ofte nok. Selv de sterkeste av oss opplever motgang og negative tanker, men det gjr oss ikke noe mindre sterke av den grunn. Bare sterkere. Vi er s vakre alle sammen at jeg blir helt rrt her. Vi lrer s lenge vi lever, og man kan aldri bli helt klok p egen kropp, verken fysisk eller psykisk. Det er bare en ting gjre: elske seg selv. Fordi du er rkul.

Heller ikke slutt vre litt egoistisk og dele med andre. Man trenger det ogs i blant.

Emma





0 KOMMENTARER









Video: Kreta 2014






19.02.2018 | 14:50 | Videoer



For fire r siden var unge blogger-meg og familien min p ferie p Kreta. Gjennom hele reisen fotograferte og filmet jeg, til det som senere skulle bli Kreta-videoen min. Og jeg redigerte i flere dager; denne videoen hadde jeg lovet dere, og den mtte levere. Men videoen ble aldri publisert. Hvorfor ikke? Fordi internettet ikke hadde stor nok kapasitet til laste filen opp p YouTube. Bedre sent enn aldri, eller hva? S n dere. Fire r senere, kan jeg (nesten) stolt presentere; KRETA 2014.

 

 

Hahah mye har endret seg siden den gang. Gy se tilbake p.

Emma
 





0 KOMMENTARER









P godtone med moder jord






17.02.2018 | 09:44 | Hverdag



God lrdag og god helg!

Overlevde uka med meget god margin, og har inntil videre en super lrdag. Det er noe sregent ved helga som bare fr nervene i kroppen og alt stress til roe seg. Ingen bekymringer. Om noen timer pner ogs Bomuldsfabriken kunsthall for sesongen, og tross at jeg skal jobbe bak disken under pningen, er arrangementet noen jeg ser stort frem til! S mange gleder og hydepunkter, at jeg ikke kan annet enn vre p godt humr.

Dersom denne harmoniske lrdagen ikke fr en dramatisk vending, ker forventingene for i morgen. Da har jeg ingenting p programmet, og kan bruke tiden p hva enn som mtte krysse tankene mine. Akkurat n dagdrmmer jeg om flott vr (full sol, null skyer og temperaturer p minusgrensa), Hove, kaffe (kanskje et cafbesk?) og et varmt bad. Det hadde vrt midt i blinken. Derimot gjenstr det  se hva moder jord leverer, og om det oppstr noe annet uventet. Man vet aldri.

Karpe diem, er det ikke det man sier?

Emma





2 KOMMENTARER









Fundamentalisme






12.02.2018 | 19:02 | Hverdag



Mrket og kvelden har ankommet. Personlig er jeg allerede noe utslitt, men blir for dumt legge seg allerede n. Ligger for yeblikket p sofaen, og har viet meg ut i "Minimalist"-retningen p YouTube. Der er det virkelig mye inspirasjon og alvor ta tak i, s tror jeg m skrive mer om temaet ved en senere anledning. Kort sagt lever mange av oss i et forbrukersamfunn proppet med kortvarig og materialistisk lykke - men det er mulig bevisstgjre seg selv og rydde opp i fysisk og mentalt kaos. Meget dypt. Sk det opp.

Ellers fikk jeg pbegynt min poetiske lesning, hytlesning faktisk (Vebjrn var ikke like begeistret), og tok meg selv i bli oppgitt over ikke ha gjort det tidligere. Kan ikke uttale meg om hvorvidt Tomas Espedals "G. Eller kunsten leve et poetisk liv", er en passende startstrek for en amatr p lesefeltet, men for meg var sprket bde kompakt, utfordrende og tankevekkende. Skal ikke skryte p meg ha lest mye av boka, for rakk bare frem til side 18 fr jeg fant annet bedrive tiden med. Men FOR en vekkelse. Jeg innser at mange av livets fasiliteter og berikelser fort blir glemt og tatt for gitt. Utdrag, s. 17:

 

"Det er bare tenke tanken: du skal leve hele livet med deg selv.
Du kan finne en ny kjreste, du kan forlate familie og venner, reise bort, finne en ny by og nye steder,
du kan selge det du eier og kvitte deg med alt du ikke liker, men du kan aldri - s lenge du lever - bli kvitt deg selv."

 

Samtidig innimellom de lange tankerekkene i dypet av eget intellekt, krysset jeg styrketreningen av lista. Har forhpentligvis styrket kjernemuskulaturen nok til holde bde kroppen og motet oppe p jobb i morgen, men antar at det ikke blir en utfordring. Jeg jobber noen timer som assistent i barnehage, som bde kan vre en tlmodighetsprve, dog mye moro. Ser virkelig frem til morgendagen, og det den mtte by p.

Jeg mtte lete opp sitatet fra Espedal, og sitter fremdeles med permene i hnda. Tror jeg overgr meg selv og forsker p enda mer filosofisk input fr jeg gir meg i kveld. 

Sett pris p tilvrelsen da.

Emma





6 KOMMENTARER









Hola!






13.11.2017 | 11:25 | Hverdag



Heisann sveisann, jeg er i Spania, hvor er du?

Vi ankom Nerja, en liten kystby p srsiden av Spania, med buss p fredag. Imponerende nok maktet vi glemme den ene kofferten p bussen, som ikke ble returnert fr i gr formiddag. Likevel var ankomsten en hyggelig opplevelse, og Nerja i seg selv har inntil videre ikke skuffet. 

Grsdagen gikk med til utforske byen, nyte strandlivets fasiliteter og spise bde god og drlig mat. Vi beskte ogs et lokalt marked like ved feriehuset vi benytter, hvor de tilbd alt fra pnede styling- og velvreprodukter, til pelskper, sverd og Playstation 2. Et svrt bredt utvalg, med andre ord. 

Det eneste jeg har reagert p her nede i de sydlige strk er derimot temperaturene. Man forventer ofte at Spania betyr varme og sol. Sola har utvilsomt fulgt oss hele tiden - non stop. Gradene er p andre siden ikke mye skryte av. Om dagen er temperaturene som en norsk sommer, ca. 17-19 grader, men det fles kjligere og vi spaserer rundt i gensere. Vi som har pakket med gensere iallefall. Ikke alle forventet temperaturene til vre s kjlige, og har av den grunn ikke pakket deretter.

N hrer jeg at resten av huset har begynt p frokosten, s jeg m nok komme meg i hakk, jeg ogs snart. Frokosten nytes p takterrassen, og jeg har kjpt god gammaldags makrell i tomat p den lokale butikken. Det slr aldri feil!

nsker dere alle en flott og solrik dag!





0 KOMMENTARER









Om meg






23.10.2017 | 20:02 | Om meg



Stay tuned.

 

Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst.

 

Emma





0 KOMMENTARER